climb

1. verb

1) ((of a person etc) to go up or towards the top of (a mountain, wall, ladder etc): He climbed to the top of the hill; He climbed up the ladder; The child climbed the tree.) klatre, klyve, kravle opp(over)

2) (to rise or ascend.) stige (opp), arbeide seg opp

2. noun

1) (an act of going up: a rapid climb to the top of his profession.) oppstigning, klatretur, (tinde)bestigning

2) (a route or place to be climbed: The guide showed us the best climb.) klatrerute

•

- climber

klatre

--------

oppstigning

I

subst. \/klaɪm\/

1) (fjell)klatring, klatretur, tindebestigning

2) bratt sted

3) klatrerute, avmerket rute (for fjellklatrere)

4) (opp)stigning

II

verb \/klaɪm\/

1) klatre, klyve

• the girl climbed on to the chair

jenta klatret opp på stolen

2) (overført også) arbeide seg opp, arbeide seg frem

3) gå i været, stige

• prices have climbed a little

prisene har gått et hakk oppover

• the aircraft climbed suddenly

flyet steg plutselig

4) klatre opp på, klatre opp i, stige opp på, bestige, gå oppover, klatre oppover (om plante)

be climbing the wall (overført) gå på veggen

climb down klatre ned(over), klyve ned(over), gå ned(over)

• she climbed down the ladder

hun gikk nedover stigen

(overført) gi seg, kapitulere ro i land, hale i land

climb into (om klær) ta på seg

• Jodie started to climb into her new dress

Jodie begynte å ta på seg den nye kjolen sin

climb up klatre opp, klyve opp, gå opp

have a mountain to climb (overført) stå foran en (svært) vanskelig oppgave